Digital Livsstil

Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Her er det mye å ta av:

Vi mister mye av vår rett til frihet når all digital kommunikasjon skal loggføres. Det er i praksis liten forskjell på om selve innholdet (eller adresser) blir loggført eller ikke. Ingen kan dømmes basert på trafikklogger hos leverandørene, disse loggene blir bare grunnlaget for å få en ransakelsesordre.

Det faktum at Italia lagrer data i 4 år i dag sier vel egentlig sitt?

Irland og England har i lengre tid hatt sine egne statsproblemer. IRA erklærte i 2005 at de ikke lengre skulle bruke våpen, men demokratiske midler. Det er ikke uventet at styrende politiske makter ønsker overvåking av opposisjonelle grupperinger.

Datalagringsdirektivet er bra i så måte at de legger restriksjoner på de verre statene i Europa, som Irland, Italia og Polen som ønsket 15 års lagring. Det er også veldig positivt HVIS direktivet faktisk legger mye mer restriksjoner på innsyn enn hva politiet har frihet til idag.

Historien har vist oss at det ikke er spesielt vanskelig for politiet å få tilgang på logger fra tele- og nettoperatørene. Finnes mange saker i dag hvor politiet har fått tilgang, på langt svakere grunnlag enn det Datalagringsdirektivet tilsier. Vi har også hatt saker hvor private advokatfirmaer har stevnet og fått tilgang, viktig at man ikke ignorerer hva som faktisk har skjedd historisk sett.

Argumentere for prevasjon av terror som et påskudd for å få folk til å godta Datalagringsdirektivet er ren propeganda. Terrorisme er ikke en alvorlig trusset mot norske eller europeiske borgere. Det finnes andre elementer i samfunnet som er en betraktelig større trussel og tar livet av mange flere hvert år.

Man kan ikke fjerne frykten for terror, terrorismens mål er ene og alene å skape frykt. Terror er den ultimate funksjonen for å skape frykt. Det å loggføre all kommunikasjon og sette opp videokamera på hvert eneste hushjørne er absolutt ikke riktig reaksjon og det har heller tvilsomme påvirkninger i forhold til å redusere terror. Det vil derimot fungere som et veldig godt skremselsapparat for lovlydige borgere og redusere vår følelse av frihet og anonymitet.

Vi har gitt politikerene makten i landet, det er de som skal overvåkes, ikke borgerene.

Du har fullstendig rett, direktivet bør ikke vedtas. Det bør derimot gjøres en gjennomgang av dagens lovverk og praksis, for å iverksette tiltak som sikrer at informasjon blir slettet og ikke lagret unødvendig.

sondreb: Jeg er meget skeptisk til Arne Johannessen sin uttalelse om at de fikk oversendt en rapport med 700 IP adresser til norske borgere som burde etterforskes for kriminelle handlinger i forhold til barneovergrep/pornografi – og hans påstand om at disse IP adressene var fullstendig ubrukelige. Vi kan lese om mange tidligere historier under dagens lovverk at politiet har tatt og dømt nordmenn i forbindelse med lignende saker, det kan virke som politiet unnlater å aksjonere i forhold til denne rapporten og bruker det som et argument for utvidet lagring og datalagringsdirektivet. Håper virkelig jeg tar feil.

george: Blir vanskelig å si noe om det når man ikke har innsyn i saken. Kanskje han overdriver, kanskje ikke, umulig for oss å vite.

sondreb: Vi bør definitivt får mer innsyn i denne saken. Jeg har ingen faktagrunnlag å basere meg på, men jeg regner med at det faktisk vil være mer enn én av disse 700 som faktisk sitter bak en fast IP adresse, f.eks. på jobben. Håper noen journalister tar tak i saken og avdekker realiteten her. Hvor gamle er faktisk disse rapportene de har mottatt?

sondreb: Tror gjerne misforståelser også går noe i det faktum at den reelle effekten av lagringen vil være at man faktisk kan bruke dette til å ta (f.eks.) fildelere. Som vi har erfart med advokatfirmaet Simonsen og saken rundt Max Manus, kombinasjon av overvåkning av fildelingsnettverk med langvarig lagring av trafikklogger kan med høy sannsynlighet (hvis vi ser på historien som grunnlag) bli brukt av andre formål enn kun prevansjon av terror og alvorlig kriminalitet.

Ingen kan vite hvilke videre krav som kan komme fra EU, hvis vi ser til Frankrike hvor det var forsøk på å utestenge “pirater” fra nettet etter tre advarseler. Hvis vi kommer til det punktet at vi aksepterer datalagringsdirektivet i Norge, da får vi sannsynligvis informasjonen lagret i minst 1 år. Ingen kan vite hvilke lovendringer og direktiver som kommer 1 år fra nå eller for den saks skyld hvilket politisk parti som får makten om 4 år.

Jeg har ikke satt meg inn i alle konkrete saker hvor politi (og andre offentlige instanser) i dag har fått innsyn på dagens logger, er det noen som har utarbeidet en rapport på hvilke saker hvor det er gitt tillatelse til innsyn? Hvis det pr. i dag eksisterer lovverk som gir det offentlige tilgang på logger på et svakere grunnlag enn det #dld dikterer, da er vi ute å kjører.

Hvis det eksisterer lovverk som gir tilgang på dagens loggen vil disse også få tilgang på de samme loggene (så fremt at operatørene vil bruke samme mekanisme og lagring, noe det høyst sannsynlig vil gjøre) som er til #dld formål.

Det må være et mål i seg selv at vi gjør alt vi kan får å få en strammere lovgivning og retningslinjer på lagring av logger av digital trafikk. Lekkasjer vil alltid skje, ingen kan garantere en absolutt sikkerhet.

En regel vi alle bør streve etter er: Lagre lite, lagre kort. Unødvendig lagring av personopplysninger er ulovlig og slik bør det fortsette å være.

george: Max Manus saken handler først og fremst om at en kinomedarbeider eller noe skal ha lastet opp den filmen, en norsk film, som bare derfor er i retten nå pga. dette.

Datalagringsdirektivet sier dets bestemmelser kun gjelder alvorlig kriminalitet, og de vil aldri finne på å definere fildeling som dette. Da er Stoltenberg bra dum, iallfall.

sondreb: Poenget mitt er at historisk sett har altså private advokater fått tilgang på informasjon i loggene, det krevde ikke noe omdefinering av lovbruddet på åndsverkloven til å bli “alvorlig kriminalitet”. Hvem har egentlig oversikt over hvilke grunnlag politiet har brukt for innsyn i tidligere saker? Barnepornografi er ikke definert som alvorlig kriminalitet (afaik), men det finnes mange saker i Norge hvor dette har vært grunnlag nok for innsyn. Det krever ikke mer enn noen få små klipp med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, for å få innsyn og en dom. Hvis jeg ikke tar helt feil, har ikke politiet lov til å fremprovosere kriminelle handlinger i Norge – men godtar de bevismateriale fra andre land hvor dette kanskje skjer?

sondreb: Det er etter all sannsynlighet kun Telenor som kommer til å gjøre lagring av logger i henhold til DLD. Dette er i seg selv veldig problematisk, spesielt for konkurrerende operatører.

Innsyn på informasjonen som lagres vil, slik Arne beskriver, være mulig for ansatte, driftsansvarlige, kanskje enkelte hos politiet og andre. Det er ikke mulig å lage et system hvor det kun er tilgjengelighet basert på en rettslig avgjørelse, enkelte vil ha muligheten til å misbruke informasjonen.

Jeg har nevnt tidligere at diskusjon rundt detaljer er en avsporing av debatten, det er en selvfølge at man må rette seg etter fakta, meninger slutter der fakta begynner. Det vi derimot bør bevege oss mot er en retning hvor vi diskuterer hva vi bør gjøre med dagens praksis.

Vi må etablere en bedre praksis, lovgivning og rutiner for hvilke opplysninger operatørene faktisk har tillattelse til å lagre, hvor lenge de skal lagres, hvilke krav som skal stilles for at politiet skal få tillatelse og tilgang på informasjonen.

Det å akseptere DLD som en “enkel” måte å unnlate å gjøre våre egne analyser og vurdering hva vi faktisk bør gjøre, er veldig problematisk. Det er liten tvil om at også dagens praksis bør innskrenkes i enkelte tilfeller.

Høres ut som veldig gode tiltak, jeg er veldig for loggføring av opphenting av personopplysninger. Dette burde vært et nasjonalt system hvor hver enkelt borger selv kan kontrollere rettigheter på personopplysninger om seg selv (og da tenker jeg på legejournaler, m.m.).

Vi får i dag varsel når noen utfører en kredittsjekk, det samme burde være gjeldende for andre personopplysninger som det offentlige og private har tilgang på.

MinSide er en start på noe som kan bli bra i fremtiden, håper det blir politisk satsning på dette fremover.

Vil til slutt nevne at vi ikke må være redd for informasjon, det er veldig mye verdi som kan komme av informasjonen så lenge den gjøres digital og blir tilgjengelig for de rette ressursene. Det finnes sikkerhetsmekanismer som kan påse integritet og personvern, vi må ikke la oss skremmes til å unnlate å lagre og tilgjengeligjøre informasjon.