Det er på høy tid for å tenke på nye retninger for strategi og forvaltning av offentlig sektor. Dette er en appell til den norske regjering, storting og statens etater samt selskaper.

Hvordan kan vi øke positive og konstruktive samfunnsmessige konsekvenser og tiltak, uten å bruke mer penger?

Vi må som et samfunn få ny forståelse for hvordan forholde seg til det offentlige. Vi bør begynne å vurdere oss selv som investorer av all eiendom som staten kontrollerer. Vi bør krever vår rett til påvirkning og innflytelse på forvaltningen av vår felles nasjon.

Teknologisk utvikling har åpnet mange nye muligheter for å redefinere statens og borgerens rolle i det moderne samfunn. Ved valget velger vi dem vi stoler mest på til å forvalte landet, i regjeringssammenheng gjeldet det for fire år av gangen. Hvilke virkemidler har vi i denne fireårsperioden på å være med på forvaltningen?

Tradisjonelt har pressen og media vært et viktig medium for å få satt den politiske agenda – dette er dessverre en veldig begrensende kanal mellom det offentlige og borgerne. Kanalen har begrensning på båndbredde og det er ytterst få, av alle de snart 5 millionene som bor i Norge, som får sin stemme hørt. Skal vi kun få én mulighet hvert fjerde år til å kunne påvirke vårt eget samfunn (hvis vi ser bort fra kommuner og fylker)?

Dagens individer bruker teknologiske medier og verktøy på en helt annen måte og form enn for bare noen få år siden. Vi bruker mye av vår tid på jobb og hjemme til å være aktive deltakere i den digitale verden, i form av kommunikasjon på diskusjonsforum, blogger, Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Delingskulturen på nettet er et spesielt fenomen som viser sin enorme styrke og kapasitet i form av Wikipedia og fototjenester som Flickr.

Ikke alle individer har mulighet og kapasitet til å skrive sine ytringer til regjeringen og pressen, eller i form av personlige blogger. Mange har heller ingen interesse av å få sine tanker og meninger hørt. Likevel er det nok slik at de fleste faktisk ønsker å ha muligheten til å påvirke sin egen og lokalsamfunnets situasjon. Det som mangler er de riktige verktøyene.

Største verdien av tjenester som Wikipedia og Flickr kommer ikke fra de ytterst få som bidrar mest, men av den massive mengden av individer som alle bidrar med litt av sin tid. Hvis vi ser på dagens situasjon i Norge, kan det i flere tilfeller virke som samfunnet fungerer motstridende til de fenomenene som eksisterer på nettet. Det er ofte de som klarer å komme frem i masse-media som får mest oppmerksomhet og får påvirke agenda.

Digitale verktøy åpner nye muligheter for tettere samarbeid mellom borgere og stat. Vår egen statsminister og mange politikere er tilgjengelig på Facebook og Twitter, man har nå fått muligheten til å få til en dialog, hvor man historisk måtte skrive brev til de folkevalgte og vente på svare, har man nå muligheten til konstruktive og åpne dialoger hvor alle kan delta.

Modernisere det offentlig har i mange år vært på agendaen, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har det overordnede ansvaret for bla. IKT-politikk. Rundt i verden kan vi se flere eksempler på en mer åpen offentlig sektor – USA har sett store endringer etter Obama-administrasjonen overtok makten. Initiativ som Data.gov for tilgjengelighet av offentlig data er et av områdene hvor det kan skapes mye verdier for samfunnet.

Her i Norge ligger vi i bakevjen i forhold til resten, viser en ny undersøkelse. Det gjøres mye arbeid rundt eID, digital identifikasjon for alle borgere, dette er et grunnleggende apparat som må ligge til rette for en større modernisering av det offentlige på nettet. Selv har jeg startet et initiativ som heter Datakilder.no, en åpen og fri wiki hvor hvem som helst kan bidra med innhold og registrering av tilgjengelige datakilder i Norge.

Mitt forslag til forbedring er etablering av et stemme-system for alle deler av det offentlige, også de selskapene som staten kontrollerer. Løsningen skal ta i mot forslag og tilbakemeldinger fra hvert enkelt individ og være åpent for alle. Forslag skal kunne kommenteres og verdisettes av hver enkelt. Resultatet vil være en samling av punkter som vi i felleskap mener bør få fokus og hvilke områder hvor det bør iverksettes tiltak til forbedring.

Hvis du har reist med Ruter# sin t-bane tjeneste i Oslo, har du sikkert opplevd frustrasjonen med dårlig skilting. Det er på ytterst få stasjoner skiltet hvilken perrong som går øst og vest. Når man har kommet frem til en perrong, er det enda vanskeligere å vite om man har kommet riktig, om man faktisk ikke vet nøyaktig hvilken t-banen man skal reise med. Det er utført forslag til forbedringer for over ett år siden, men så langt er ingen forbedring i sikte.

Hadde vi hatt en offentlig tjeneste for å avgi forslag og avstemning, kunne dette vært en av sakene som ville fått høy prioritering for mange som frustrerer seg over dårlig oppmerking.

Staten kunne brukt sin påvirkningskraft til å få etater og selskaper til å fokusere på tilbakemeldingene som kommer på løsningen. Et økosystem av denne form har kapasitet for flere positive effekter; Vi vil få større mulighet til å påvirke pengebruk og fokus, vi vil få større følelse av at det offentlige fokuserer på forbedringer som har betydning, det blir en mer åpen dialog for konstruktive tilbakemeldinger, samfunnet vår utnyttelse av mye gratis tankearbeid og analyse som vi bidrar med.

Det er i dag mange bedrifter som bruker slike løsninger (uservoice) for å utnytte muligheten til å få konstruktive tilbakemeldinger fra sine kunder, det samme burde staten gjøre.

Dette er mitt forslag for hvordan vi øke positive og konstruktive samfunnsmessige tiltak, uten at det kommer til å koste mye penger.